2016-02-29-fbdf0ddba2f003f17718e06920cf367157f8a5dd I dag kom ny stortingsmelding om forebyggende sjøsikkerhet. Enklere og mer informasjon til fritidsbåter i hovedledene er et tiltak

Fritidsfartøy må prioriteres høyere!

Transportetatene foreslår å bruke 1,7 mrd. kr på å forbedre sikkerheten for fritidsfartøy i den nye stortingsmeldingen. Holdningsskapende arbeid er et av satsningsområdene.

Her er utdrag fra dagens stortingsmelding som er viktig for fritidsbåtfolket.

Sikkerhet til sjøs
Sjøfarten har generelt et høyt sikkerhetsnivå, både i forhold til personulykker og for hendelser med akutt forurensning. Utfordringer med tap av menneskeliv er hovedsakelig knyttet til fritidsbåtflåten. I 2015 omkom 37 personer i ulykker i fritidsbåt. Transportetatene foreslår derfor i sterkere grad å prioritere tiltak rettet mot denne målgruppen. Kystverket anbefaler merking av seilingsleder for fritidsfartøy, havne- og miljøtiltak samt forebyggende og holdningsskapende arbeid.

En god effekt av et sjøsikkerhetstiltak er avhengig av at tiltaket virker på de dominerende årsakene. Sjøsikkerhetsanalysen avdekket at det er mangelfull informasjon om de bakenforliggende årsakene til ulykker i Sjøfartsdirektoratets ulykkesdatabase. Transportetatene mener derfor at det er svært viktig å prioritere bedre undersøkelser av ulykker. Dette gjelder ikke bare ulykker med næringsfartøy, men like mye ulykker med fritidsfartøy

Viktige satsingsområder

På bakgrunn av forventet økning i sjøtransporten anbefaler transportetatene at det iverksettes flere nye sjøsikkerhetstiltak i farled og infrastruktur. De foreslåtte tiltakene innebærer å modernisere og utvide noen av dagens sjøsikkerhetstiltak. Norge må delta aktivt i modernisering av maritime sjøsikkerhetstjenester og infrastruktur som IMO koordinerer internasjonalt gjennom sitt E-navigasjonskonsept.

Det er nødvendig med en modernisering og digitalisering av sjøsikkerhetstjenester og andre typer maritime tjenester i Norge, etter norske behov og forhold. Det er nødvendig å utvikle og ta i bruk ny teknologi som automatisk kan oppdage og varsle om risikoatferd.

Byggingen av Stad skipstunnel vil bidra til å styrke sjøsikkerheten på Stadhavet. Stad skipstunnel vil være verdens første skipstunnel og et vesentlig bidrag for å bedre framkommelighet og sikkerhet for persontransport, godstransport, fiskefartøy og fritidsflåten, i et av de mest værutsatte og farlige havstykkene langs norskekysten. Lokale forhold gjør at framkommeligheten i området kan være nedsatt selv på dager med ellers gunstige værforhold.

Bølgevarslingstjenesten er et viktig sjøsikkerhetstiltak spesielt rettet mot hurtigbåt- og ferjetrafikken. Tjenesten omfatter i dag et antall utsatte strekninger langs kysten og er en informasjonskilde for fartøyene som skal seile på de utsatte strekningene. Basert på varslene kan fartøyene på et tidlig stadium vurdere om overfarten er sikker. Kystverket vil fortsatt prioritere oppdatering av merker i hurtigbåtfarleder, i lys av aktuelt risikonivå og trafikkmengde. Antall leder med behov for merking for hurtigbåter vil påvirkes av øvrige satsinger i NTP, som bygging av bruer og undersjøiske tunneler.

Sjøsikkerhetsanalysen anbefaler at det legges bedre til rette for å gi fartøy enklere tilgang til informasjon om lokal værsituasjon på utsatte steder gjennom å formidle værdata fra eksisterende og nye værstasjoner elektronisk til kartsystemene om bord på skip.

Kystverket vil innføre fjernovervåking av navigasjonshjelpemidler med lys langs kysten og foreta innfasingen av overvåkning gjennom utskifting av lyskilden i sektorlyktene til LED (lysemitterende dioder) lyskilder. De nye lyskildene inneholder fjernovervåkning som standard. Dette tiltaket gir økt driftssikkerhet, bedre gjengivelse av farget lys og mer stabile sektorgrenser.

Et viktig tiltak for å redusere sannsynligheten for ulykker i norske farvann er å utvide sjøtrafikksentralenes tjenesteområde ved hjelp av AIS og radarstasjoner. En utvidelse av tjenesteområdet vil både redusere sannsynlighet for at ulykker oppstår og føre til mer effektive redningsaksjoner dersom en ulykke likevel skulle inntreffe. En samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for Samferdselsdepartementet viser at en oppnår god samfunnsøkonomisk gevinst ved å utvide tjenesteområdet til sjøtrafikksentralene til å dekke farvannet fra Bergen til Kristiansund.

Fritidsfartøy
Arbeidet med å styrke sjøsikkerheten for fritidsfartøy må prioriteres høyere, blant annet med bakgrunn i det høye antallet ulykker med omkomne for denne fartøystypen. Totalt har 476 personer omkommet i forbindelse med bruk av fritidsfartøy fra 2002 til 2015. I 2015 omkom 37 personer i ulykker med fritidsfartøy. Sammenlignet med skipsulykker ved ferdsel til sjøs i næring er antallet omkomne betydelig, omtrent seks ganger høyere.

Vesentlige årsaksfaktorer for disse ulykkene er regelbrudd, særlig bruk av rusmidler, samt mangelfull risikobedømmelse. Kystverket må legge forholdene til rette for bruk av fritidsfartøy og for at bruken av disse skjer på en trygg måte. Det må derfor et bredere samarbeid til for å identifisere hvilke tiltak som vil være de mest relevante og gi best effekt.

For å styrke sjøsikkerheten for fritidsfartøy vil Kystverket bidra til holdningsskapende arbeid sammen med Sjøfartsdirektoratet, Redningsselskapet og andre samarbeidspartnere. Kystverket vil etablere flere anbefalte seilingsleder for fritidsfartøy, bidra til havne- og miljøtiltak for fritidsfartøy og vurdere fartsbegrensninger. Det er identifisert et behov for bedre undersøkelse av ulykker med fritidsfartøy, noe Kystverket vil bidra til.  I tillegg vil Kystverket sørge for at fritidsfartøyene har bedre tilgang til viktig informasjon for seilasen. Dette kan gjøres gjennom å tilrettelegge for kvalitetssikrede data til bruk for fritidsfartøy, slik at disse enklere kan integreres i ulike produkter som mobilapplikasjoner.

«Sakkyndig råd for sjøvett og fritidsbåter» er en møteplass for de mest relevante etater og organisasjoner. Rådet har til hensikt å gi Sjøfartsdirektoratet råd i saker om fritidsfartøy. Kystverket deltar sammen med blant annet Politiets Sjøtjeneste, Redningsselskapet og ulike bransjeforbund.

Transportetatene foreslår å bruke 1,7 mrd. kr på å forbedre sikkerheten for fritidsfartøy.