2019-04-25-149cc1b07c1679a294e277d87231e561115b7d3b Rapporten avkrefter mange myter. (th) Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen mottar rapporten av SHT-direktør William J. Bertheussen

Hovedfunn fra kartlegging av fritidsbåtulykker.

Ny Rapport viser mer om årsaken til drukningsulykkene, og avkrefter en del myter, som høy fart og ruspåvirkning. Grunnstøtinger og kollisjoner får som kjent mye oppmerksomhet, men kan skygge for at 80 % av de forulykkede i 2018 omkom under andre forhold, i følge rapport fra Statens havarikommisjon for transport (SHT).

Statens havarikommisjon for transport (SHT) har i 2018 gjennomført en omfattende kartlegging av ulykker med fritidsbåter i Norge.
 
Hensikten med kartleggingen er å etablere i større grad enn i dag et faktagrunnlag om omfang og omstendigheter forbundet med ulykker med fritidsbåter. Dette vil bedre kunnskapsgrunnlaget om hvilke tiltak som kan styrke sikkerheten til sjøs.
 
Under fritidsbåtkonferansen i dag ble rapporten overrekt til Statssekretær Daniel Bjarmann-Simonsen (t.h.) av SHT-direktør William J. Bertheusse. Pål Brennhovd, Havariinspektør i SHT, loset oss fremragende gjennom deler av rapporten, og det synes klart at en del myter kan avkreftes. 
 
Her et lite utdrag fra rapporten 
I 2018 omkom 23 personer i fritidsbåtulykker. Tre personer fikk alvorlige skader. Totalt var 44 personer involvert i 22 fritidsbåtulykker der en eller flere omkom. Dette var færre enn tidligere år. 
 
Forskjellen i tallene kan skyldes noe unøyaktigheter i tidligere år om en hendelse blir ansett som en fritidsbåtulykke eller ikke. Halvparten av de omkomne i 2018 druknet etter at båten hadde kantret eller etter at de hadde falt over bord. 
 
I de fleste tilfeller tok det lang tid, mer enn 45 minutter, før andre var klar over at de var i nød. Nedkjøling har sannsynligvis bidratt til at de omkom. 
 
Med medisinsk behandling er det mulighet for å gjenopplive nedkjølte personer, men det forutsetter at de har hatt frie luftveier under nedkjølingen. Umiddelbar varsling om nød og posisjon, i kombinasjon med bruk av riktig tilpasset redningsvest og påkledning som forsinker nedkjøling, kan bidra til at personer overlever etter å ha falt i sjøen. Disse type ulykkene førte også oftest til omkomne de ti foregående årene. 
 
Hver fjerde forulykkede i 2018 var utenlandsk turist som hadde leid båt. Ved å sammenligne resultatene fra denne kartleggingen med tidligere undersøkelse og tilsynsrapport av DSB stiller SHT spørsmål om utleie av fritidsbåt i tilstrekkelig grad gjøres på en forsvarlig måte som ivaretar sikkerheten til leietakerne. Over de ti foregående årene var andelen forulykkede utlendinger noe lavere enn i 2018.
 
Pål Brennhovd påpekte viktigheten av korrekt bruk av vest, spesielt de oppblåsbare vestene er det avgjørende at de er festet på korrekt måte. En annen ting er også raskest mulig varsling om nød og posisjon. Rapporten viser at mange dør av nedkjøling og- eller drukner som følge av sen varsling av ulykker. Ofte oppfatter ikke den som har ramlet i vannet at de er i fare, før det er for sent. Mange tror de vil klare å komme seg opp i båten, eller svømme til land, men blir raskere nedkjølt enn de selv oppfatter.
 
I løpet av dagen kom det mange kommentarer om viktigheten av denne kunnskapen rapporten gir oss, og at vi slipper å "synse". Rapporten har betydning for arbeidet videre med sjøsikkerhet og drukningsulykker i forbindelse med fritidsbåt, og eventuelt hvilke tiltak som kan være fornuftig fremover.