Gjennom den vakre vannveien la vi merke til enda mer overveldende natur og bebyggelse enn da man gikk innover og vi var kommet midtveis i reisen.  Returen gikk til Lunde før morgendagen da vi skulle gjennom 4 sluser og 11 kamre

Lunde gjestehavn
Etter Lårdal returnerte vi til Lunde og tiden var inne for og utforske litt mer hva havnen hadde å by på. Blant annet kan du spise god mat på Lundes Slusekro, her kan du også bestille pizza og ta med ombord. Lunde Slusepark som er fri tilgjengelig for gjester, har fine turområder langs kanalen. Lek, piknik, trim, avslapping og grilling en noe av det du kan foreta deg.

Sjekk ut Mudderen
Mudderen er Norges eldste anleggsmaskin. Den ble brukt frem til 1960 årene, og stod for å renske opp grus og bunnslam for samt holde seilingsleden og innseilingene til bryggene dype nok for båtene.

Mudderen brukte 3-5 hl kull pr dag, og den hadde 10 hestekrefter, en 4 tonns løftekran, og 1 meter lang grabb. Den kunne mudre ned 5,5 meter og den eneste dampmaskinen av sitt slag i Norge. Du kan også se de flytende hjemmene som tømmerfløterne bodde i. En spennende historie spesielt ettersom vi skulle sluse oss fra 62 moh til 26 moh neste dag og kysse Nordsjø og ta oss inn til Gvarv.

Hvem visste at det het Nordsjø også i innlandet?
Dette er faktisk den første sjøen du kommer til når du går fra Skien og innover vannveien til Dalen, som har en total distanse på 105 kilometer. På ferden inn til Dalen er det fire landstrakte innsjøer og Norsjø er en av dem med 30 kilometers lengde.

4 sluser og 11 kammer
Dagens slusing startet kl 10 om formiddagen og vi sluset oss gjennom Lunde – Vrangfoss, Eidsfoss og til slutt Ulefoss. Ved Vrangfoss måtte vi vente på rutebåten Victoria, som sluset opp før vi kunne gå ned. Victoria går under navnet «Dronningen» blant de lokale, og vil hilser på kapteinen og turister med andakt når de passerer oss i den smale kanalen som fører oss inn.

Vrangfoss er et mektig syn med sine fem slusekamre. Vi går begge båtene inn i førstekammer og føler nesten vi er med i en tidsreise. Respekten for dem som har utført arbeidet, hugd ut i naturstein, og samtidig som det ble etablert parkanlegg rundt, er helt overveldende.

Tenk all den aktiviteten som har vært gjennom disse slusene siden de åpnet for mer enn 125 år, og står seg like bra i dag. Dette unner vi alle å oppleve.

En fantastisk dag med 4 sluseanlegg og totalt 11 kamre. Vi ble ikke lei av å sluse, detaljene rundt og i slusekamrene, samt se på slusevokterne åpne og lukke store sluseporter i tre bak oss med håndkraft.

Ved Ulefoss gjestebrygge bestemmer vi oss for å lade før vi går inn til Gvarv, og vi har nå kommet til torsdag på vår elektriske båtferd.

Vi blir tatt imot av en følgebåt, som loser oss opp elven fra osen (Nordsjø). Den var merket med røde og hvite bøyer og er normalt farbar for båter som stikker 0,8 – 1 meter dypt. Men enkelte steder var det ikke mudret på en stund så marginene var små. Vi kjørte slalåm rundt de siste bøyene før vi var velfortøyd. Her var ikke hurtiglading, men siden vi hadde ladet i Ulefoss, kunne vi overlate strømmen til våre Tyske venner i nabobåten.

Gvarv gjestehavn
Turen til Gvarv var en liten avstikker for å hilse på en av de få vinbøndene vi har i landet vårt. På Lerkekåsa vingård, traff vi vinbonden Odd Eugen Wollberg, som driver gården sammen med konen, Lill Gjestad Wollberg.

På Lerkekåsa vingård kan du overnatte i en vintønne, bestående av en dobbeltseng med utsikt rett ut på vinåkrene med alle druerankene. Dette er et populært reisemål som var fullbooket fra januar i år og ut sesongen, forteller Odd. Paret er fra Nes på Romerike, og i 2018 kom gården til salgs. De forelsket seg umiddelbart i gården, og gikk i gang med et yrke de ikke kunne noe som helst om. Helt fra bunnen har de lært seg å lage vin og i dag produserer de cirka 1000 falsker med egen frukt vin.

Når du først er i en eplebygd er det naturlig at både sider og annen fruktproduksjon finner sted. Leif Rune Espeseth, formann i båtforeningen, tok ansvar som guide og sjåfør for oss, og da ble det også en tur innom Lindheim ølkompani. Her har Eivind og Ingeborg produsert øl og sider siden 2013. Gården er en gammel eplegård, som i dag dyrker både epler, plommer, sure kirsebær og moreller. Gården har utsalg hele året og tar imot gjester for omvisning og de har servering på sommeren.

Fra Gvarv båthavn var det ca 15 minutter til Bø sentrum i Telemark, med alle sine butikker og restauranter. Gvarv har også historiske Gamlegata med sine vakre trehus i sentrum som har blitt fredet.

Vel ombord var det med litt vemod vi visste at neste dag var siste med slusing, og turen var kommet til endes.

Tidlig fredag morgen var det alle mann på dekk og vi snirklet oss ut til Nordsjø. Siste reisedag med kurs for kysten i et praktfullt landskap. Her kom alt mye nærere på oss, og nest siste sluse var Løveid med sine tre kammer.

Mellom Løveid og Skien var det igjen nydelig å seile gjennom kanalene og se på alle de flotte bygninger tett på kanalen. Vi passerer Skotfoss kirke fra 1900 tallet, og det er ganske utrolig å tenke på at hel lå en gang Nord Europas største papirfabrikk, Skotfos Brug. Selv avisen The New York Times brukte papir fra fabrikken som ble nedlagt i 1987. Siste slusen var Skien med sitt ene kammer, og vi var på havnivå igjen.

Fra Skien returnerte vi til hjemmehavn i Porsgrunn, og en flott avslutning på turen ble de i Sauna boats Telemark, som åpnet badstuen for oss.

En flott flytende badstue, med utsikt ut på båttrafikken. Luke i gulvet i den varmen badstuen med stige ned i sjøen. Badstuen ligger ytterst på bryggen til Canal Boats Telemark, og er vel verd å et besøk.

El båt i innlandet tok meg med storm
Som vestlending er jeg imponert. Det er en reise inn i  Norgeshistorien, og  vi tok den i en topp moderne og 100% elektrisk drevet båt. På turen fungerte infrastruktur, med lading og tømming godt, men tenker det kan være litt mer krevende midt på sommeren, når det er mer trafikkert langs brygger og sluser.

Å reise i 5 knop i 7 dager høres tregt ut om du er vant til litt mer fart, men det gikk usedvanlig fort å vende seg til. Skuldrene kom ned og ville jeg godt det igjen? JA!

Mer om Canal Boats Telemark finner man på deres hjemmeside; canalboats.no

De har i dag 6 utleiebåter alle 100% elektrisk av merket Greenline
2 båter på 33 fot (sengeplass 5 voksne og to barn) og 4 båter på 39 fot (sengeplass 6 voksne)

Båtene er flotte med plass til 6 personer (39 fot) og har lyse fine farger med en romslig salong og pantry ut mot akterdekket. Det liker vi veldig godt.

Hovedkabinen er veldig stor, med egen inngang til felles bad. Gjestekabin på babord side er grei, og har gode senger, men ved den ene sengen er det litt lavt under taket. De to siste sengeplassene rer man opp i salongen. Førerplassen er oversiktlige med sidedør ut på styrbord side, som er veldig greit når man sluser. Alt i alt en veldig komfortabel båt.

Fakta om Telemarkskanalen:
Telemakskanalen består av 18 slusekammer, er 105 km lang en vei (113,4 nm -t/r) og har en høydeforskjell 72 meter over havet.
Byggeår 1854 – 1892

Kapasitet
Båtlengde: 31,4 m
Båtbredde: 6,6 m
Dybde: 2,5 m
Fri seilingshøyde 16 m

Skien sluse har en løftehøyde på 5 m, har ett kammer og du bruker 20 min slusetid
Løveid sluse har en løftehøyde på 10,3 m, har 3 kammer og du bruker 35 min slusetid
Ulefoss sluse har en løftehøyde på 10,7 m, har 3 kammer og du bruker 40 min slusetid
Eidsfoss sluse har en løftehøyde på 10 m, har 2 kammer og du bruker 30 min slusetid
Vrangfoss sluse har en løftehøyde på 23 m, har 5 kammer og du bruker 60 min slusetid
Lunde sluse har en løftehøyde på 3 m, har et kammer og du bruker 15 min slusetid
Kjeldal sluse har en løftehøyde på 3 m, har et kammer og du bruker 15 min slusetid
Hogga sluse har en løftehøyde på 7m, har to kammer og du bruker 25 min slusetid

Båtsportkart, merking av seilingsleden, fartsbegrensninger med mer finner man mer info ved å besøke telemarkskanalen.no. Ved Skien Sluse kan man, i hovedsesongen, få låne båtsportkart som dekker kanalvassdraget.

Staker: Der hvor stakene står enkeltvis, vil det være passelig å holde ca. 3-5 m avstand. Der hvor stakene står som porter, holdes midt imellom.

Du kan også se farvannsbeskrivelse Langesundsbukta-Grenland-Skien i Den norske los fra Kartverket.

Del 3 – Slutt