Elise Karoline Haugen (31) fant ut av livet da hun begynte på Kystvakta, og to maritime sertifikater, tre seilbåter, syv år ombord og noen tusen nautiske mil senere lever hun ut drømmen med «Tavaha».

–Jeg er definitivt miljøskadet, humrer Elise ombord i seilbåten og hjemmet hennes, «Tavaha».
Med en far som er kaptein og en matros som mor søkte hun tidlig til det maritime, men det å begynne å seile og flytte om bord gjorde hun på helt eget initiativ.

– Jeg er egentlig oppvokst med motorbåt nærmest som hytte siden jeg var fire år gammel, men vi har også hatt en treseiler, plastsnekke og stålbåt. Fra 2005-2006 tok mor og far meg og lillebroren min ut av skolen og seilte kanalene ned til Middelhavet. I 2016 kjøpte jeg min første seilbåt, en Catalina 22. På det tidspunktet hadde jeg nesten ingen seilerfaring, og hvert fall ikke som soloseiler, forteller hun.

– Et av de aller beste minnene med den båten var da jeg og noen kamerater seilte i åpent hav utenfor Tromsø og Skjervøy sammen med spekkhoggere. De var jo like store, om ikke større, som båten, og det var en helt vill naturopplevelse. Etter seks måneder oppgraderte jeg til en britisk regattabåt, en Sigma Ood 33, som jeg flyttet inn i. Jeg kunne ikke bodd noe annet sted, dette er en helt ubeskrivelig frihet, forteller Haugen.

Boström 37
I 2018 tok Elise Karoline yachtmaster-kurset i Barcelona om bord i en Jeanneau Sun Odyssey på 49 fot, og vel tilbake i 33-foteren noen måneder senere kom ønsket om noe større bokomfort. Valget falt på en Boström 37, samme båttype som Ragnar Kvam Jr. seilte jorden rundt med.

– Boström 37 er en tung og solid havseiler som er fantastisk i sjøen. Det var egentlig ene og alene derfor jeg kjøpte den, for tidligere var jeg ganske redd for å seile. Båten er døpt «Tavaha», ta vare på havet. Jeg er selvsagt brennende opptatt av havet og miljøet vårt, og med seiling er du tett på naturen og dyrelivet, forteller Haugen engasjert.
Elise har også maritim bakgrunn, og etter videregående skole bar det rett til Kystvakta. – Der fant jeg egentlig ut av livet, forteller hun med glimt i øyet. Siden har hun vært billettør, matros og kaptein. 31-åringen har både D6, D5L og RYA Yachtmaster.

Frittseilende
I vinter har Elise Karoline og Tavaha hatt base i Kristiansand, men så fort det blir sommer legger hun ut på tur.
– Vi ligger mye i naturhavner. Nå har jeg rigget til med solcellepaneler og vindgenerator og da ligger jeg mye på anker eller inntil holmer og skjær. Jeg seiler både alene og sammen med venner. Jeg har en utrolig kul vennegjeng som ofte er med på tur og kommer på besøk. Ikke minst treffer jeg hyggelige folk på seiltur alene. Og det er alle typer mennesker, fra studenter, pensjonister, familier, soloseilere i alle livsfaser. Samtidig er alle i samme båt.

Hvordan er et typisk båtår for deg?
– Om vinteren ligger jeg mye i havn og gjør innearbeid. Denne vinteren har jeg renovert litt innvendig, trukket om takplatene, putene i salongen, fikset litt her og der og tatt motorservice. Jeg har blitt ekspert på YouTube, prøving og feiling og får hjelp av seilervenner og bekjente. Men så fort sjansen byr seg drar jeg ut og seiler igjen. I år var første tur i slutten av januar. Fra mai til september eller oktober er jeg for det meste ute i skjærgården og fra havn til havn.

Vil dele
Elise har fått en fleksibel, fast jobb med arbeidsgiver i Arendal der mye av arbeidet kan gjøres fra båtkontoret. Hun tar også frakteoppdrag av fritidsbåter gjennom sitt enkeltmannsforetak, som også har innledet et samarbeid med Båtforbundet.

– Jeg brenner for at folk, egentlig i alle aldre og uavhengig av kjønn, skal få oppleve båtlivet og realisere drømmen. For KNBF jobber jeg med å lage enkle båtkurs, og er en del av kvinnesatsingen deres.

På langtur
Jeg har seilt norskekysten opp og ned fem ganger, seilt i Middelhavet, Biscaya, over Skagen flere ganger, på Svalbard, og seiler egentlig litt etter jobbsituasjon. Hvis du er av typen som vil våkne opp om morgenen og føle på hva du vil så passer denne livsstilen jeg har akkurat nå perfekt.

– Nå har jeg også fått lov av jobben til å dra på langtur, så planen er at jeg i september seiler utenlands. Kanskje på jordomseiling, kanskje jeg stopper i Danmark og blir der. Jeg synes egentlig alle seilturer har sin sjarm med sine naturopplevelser. Det er gjerne de små tingene som fester seg. Som det å ha seilt gjennom hele natten, du er sliten, trøtt, det var vært bekmørkt i mange timer, også plutselig kommer solen opp fra horisonten. Det er kontrastene med båtlivet. Jeg har aldri følt meg lykkeligere, og aldri vært så nedbrutt og sliten, som på sjøen. Den store drømmen er ikke nødvendigvis å seile jorden rundt, men kanskje mer det å seile uten klokke og mobil.

Se også bildegalleri i toppen av saken (foto: privat)