Drukningsulykker fra land og brygger tredoblet seg i sommer sammenliknet med samme periode i fjor. Åge Wee i Wee Marine AS etterlyser nå et tydelig regelverk som sikrer nødvendig redningsutstyr i småbåthavner. – Alt eksisterende lovverk på området hopper bukk over den største årsaken til drukning i Norge, sier Wee.

Ifølge statistikk fra Redningsselskapet, druknet det 18 personer fra land eller brygge i sommermånedene juni, juli og august. Det gjør denne typen drukningsulykker til den vanligste under årets sommer, etterfulgt av drukning ved bading (10 personer) og drukning fra fritidsbåt (8 personer).

Likevel er det økningen i antall drukninger fra brygge som er det mest oppsiktsvekkende, mener daglig leder i Wee Marine, Åge Wee.

– I løpet av sommeren i fjor druknet seks personer fra land eller brygge, så antallet drukningsulykker av denne typen har altså tredoblet seg under årets sommer. Ser man statistikken over de siste par årene, vil man dessuten se at denne typen drukning står for over 40 prosent av ulykkene i gjennomsnitt, sier Åge Wee.

Må lovendringer til
Til tross for de høye drukningstallene fra land eller brygge, er det liten vilje til å skape tryggere småbåthavner for folk flest, mener Wee.

– Hverken den nylig oppdaterte Havne- og farvannsloven, Plan- og bygningsloven eller Arbeidsmiljøloven setter tilstrekkelige og klare bestemmelser som ansvarlige i småbåthavnene kan forholde seg til. Det er et høyt fokus på fritidsbåt, både med tanke på fart og redningsutstyr, mens sikkerheten ved brygger og kaier ikke tas på alvor. Det er her det er størst fare for at liv går tapt, sier Åge Wee.

Nå etterlyser Wee klarere krav til sikkerhetsutstyr som bøyer og redningsstiger, som det ofte ikke er tilstrekkelig med i mange havner i Norge.

– Faller du i sjøen fra brygga, spesielt under den kaldere delen av året, risikerer du å fryse i hjel i løpet av noen få minutter. Flere og mer tydelig merkede redningsstiger ville trolig reddet mange liv, men dette blir sjelden montert uten krav eller påtrykk, sier Åge Wee.

Ser behovet i flere båtforeninger
Lars Ole Gudevang er daglig leder i Stavanger Seilforening. Med 650 medlemmer og over 200 båtplasser har båtforeningen en aktiv båthavn store deler av året. Gudvang har sett sikkerhetsutfordringen over tid, og gikk nylig til anskaffelse av redningsstiger til det 800 meter lange bryggeanlegget.

– Rogaland er et overrepresentert fylke hva gjelder drukningsulykker, og vi har mange medlemmer i den definerte faresonen, altså menn over 50 år. Derfor var det viktig for oss å få dette på plass nå, sier Gudevang.

– Jeg har vært rundt på båtplasser i hele Norge og har sett at mangelen på redningsutstyr er en utfordring mange steder. Ideelt sett burde det være stiger og redningsbøyer for hver tredje båtplass. Lovpålagte bestemmelser på sikkerhetsutstyr kan være en løsning, men det er viktig å få definert ansvaret for dette, da mange havner ligger på kommunal tomt, sier Lars Ole Gudevang i Stavanger Seilforening.

– Ikke tilstrekkelig
Nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker 2019-2023, som Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen tok initiativ til i fjor, har som mål å redusere ulykker i forbindelse med ferdsel på sjøen. I dag er det Kystverket i samarbeid med Sjøfartsdirektoratet som har ansvaret for utføring av handlingsplanen.

Handlingsplanen er et godt initiativ, men mangler konkrete tiltak for å redusere drukningsulykker, mener Åge Wee.

– Bruk av båter og havner øker i popularitet, og tiltrekker seg stadig flere nordmenn – mange uten maritim erfaring. Dersom man virkelig ønsker å redusere drukningsulykker på sjøen, er sikkerhet i småbåthavnene et naturlig sted å starte, avslutter daglig leder i Wee Marine, Åge Wee i en pressemelding.