Redningsselskapet overleverte torsdag en samhandlingsrapport til justis- og beredskapsministeren. Organisasjonen etterlyser tydeligere ledelse, flere øvelser og bedre utnyttelse av ressursene.
–Vi mener det må opprettes et eget beredskapsdepartement som får sektorovergripende ansvar for beredskapen i Norge, og at hovedredningssentralene samles under en felles ledelse, sier generalsekretær i Redningsselskapet, Rikke Lind.
Selskapet påpeker flere svakheter i hvordan beredskapen langs kysten ledes, og at mange kommuner, fylker og statlige etater ikke har tilstrekkelig kunnskap om hvilke ressurser som faktisk finnes.
–Det positive vi har erfart i arbeidet med vår rapport er at politiet i større grad viser vilje til samhandling og bruk av redningsskøytene som ressurs, sier Lind.
Tre år etter at Gjørv-kommisjonen kom med sin kritikk om ansvarspulverisering og manglende samhandling mellom nødetatene 22. juli 2011, fungerer samhandlingen mellom de forskjellige beredskapsaktørene fortsatt for dårlig, slår Redningsselskapets rapport fast. De som bør være involvert har problemer med å finne hverandre eller snakke sammen når det skjer ulykker i kystnære områder.
–Det er tilført betydelige ressurser til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) de siste årene. Vi etterlyser større resultater på planverk, samhandling og øvelse, sier Rikke Lind.
Snakker ikke sammen
–Vi opplever at våre ressurser er for lite kjent blant andre beredskapsaktører. En operasjonsleder ved et politidistrikt i Norge var ikke klar over at det fantes redningsskøyte i sitt distrikt. Politiet og de andre etatene må ha kjennskap til de livreddende ressursene i nærområdet, sier beredskapssjef i Redningsselskapet, Ronny Pedersen.
Redningsskøytene er utstyrt for å drive redning i krevende situasjoner og har det nyeste redningstekniske utstyret.
–Ofte er ulykker verre enn først antatt, og tiden er viktig. Da kan det få katastrofale følger om man ikke tilkaller alle ressurser så tidlig som mulig, sier Pedersen.
Hovedfunn i rapporten
1. Beredskapen i Norge mangler en tydelig ledelse og dette svekker samhandlingen mellom aktørene.
2. Økonomi og budsjetter setter begrensninger på samhandling.
3. I de ti kommunene med flest sjøhendelser var RS på kun halvparten av beredskapsplanene.
4. Det er for dårlig planlegging, kommunikasjon og evaluering av samhandlingsøvelser.
5. Ressurser har fremdeles problemer med å finne hverandre og kommunisere effektivt.
Kilde NTB – Rednigsselskapet
