I løpet av første halvår i fjor omkom uvanlig få i fritidsbåtulykker her til lands. Dessverre bød sommeren på mange alvorlige ulykker, og flere omkom i juli og august enn i hele første halvår til sammen. Nå jobber Sjøfartsdirektoratet med å spisse det forebyggende arbeidet.

Totalt registrerte Sjøfartsdirektoratet 28 dødsfall knyttet til bruk av fritidsbåter i 2019. Dette er en økning på fire personer fra 2018.

– Etter fjorårets nedgang i ulykker er det trist å se at kurven igjen peker oppover. Vi nærmer oss de siste 19 årenes gjennomsnittstall som er 32 omkomne i året. Sjøfartsdirektoratet har en nullvisjon om at ingen skal miste livet ved bruk av fritidsbåt. Vi vil derfor, i samarbeid med andre, intensivere det forebyggende arbeidet for å prøve å påvirke utviklingen, sier seksjonssjef for fritidsfartøy i Sjøfartsdirektoratet, Petter Andre Søreng, i en pressemelding.

27 av de 28 omkomne i 2019 var menn. Gjennomsnittsalderen på de omkomne var 51 år, mens den yngste av de var 20 år. De aller fleste ulykkene innebærer at den omkomne på en eller annen måte har havnet i vannet.  I ti av tilfellene har båten kantret, men mange av ulykkene (12) skyldes fall over bord uten at fartøyet er skadet eller har kantret. Slike ulykker skjer for eksempel ved trekking av garn, stangfiske eller som følge av at en får tau i propellen.

Fire av de omkomne falt i vannet når de var på vei om bord eller til land, mens båten lå til kai.

Fire personer omkom som følge av grunnstøtinger, fordelt på tre ulykker. Samtlige skjedde på nattestid.

Siden 2015 har det vært påbudt å ha på flyteutstyr i båter under 8 meter som er i fart. Likevel manglet over halvparten av de omkomne flytevest. I fire av dødsulykkene er det uvisst om flytevest ble brukt eller ikke.

– Vi ser at folk generelt er blitt flinkere å benytte flyteutstyr, men ulykkestallene viser likevel at for mange velger bort dette enkle og gode sikkerhetstiltaket. Bruk av flyteutstyr kunne utvilsomt ha hindret flere av dødsfallene i 2019. Det er også viktig at alle sørger for å ha utstyr som gjør det mulig å varsle hvis de kommer ut for en ulykke, sier Petter Andre Søreng.

Første halvår i 2019 hadde vi et rekordlavt ulykkestall med 10 omkomne. Dessverre ble juli og august preget av mange alvorlige ulykker, der hele 14 personer mistet livet. De aller fleste ulykkene skjedde fra åpne eller lukkede motorbåter.

Det ble registrert promille hos 8 av de 28 omkomne i 2019. I en rapport utgitt av Statens Havarikommisjon for Transport i 2019, ble det fremhevet at skadde og omkomne i forbindelse med kollisjoner og grunnstøtinger ofte er ruspåvirket. Det samme ser vi i ulykker der fritidsbåten ligger til kai.

– Ved å føre båt i ruspåvirket tilstand setter en seg selv, passasjerer og omgivelsene i fare. Vi anbefaler på det sterkeste at en holder seg edru når en skal føre båt, sier Søreng.

Sjøfartsdirektoratet fikk i sommer på plass en nasjonal handlingsplan mot fritidsbåtulykker. Planen ble utviklet i samarbeid med Sakkyndig råd for fritidsfartøy, og består av 64 større og mindre tiltak fordelt på ni innsatsområder.

I tillegg har Nærings- og fiskeridepartementet gitt Sjøfartsdirektoratet flere oppdrag for året som kommer.

– Vi skal blant annet se nærmere på om utleie av båt er regulert slik at sikkerheten for leietaker er tilstrekkelig ivaretatt, og vurdere økte krav til kompetanse på de raskeste fritidsbåtene, sier Søreng. Vi skal også forbedre vårt arbeid med statistikk. Per i dag fører vi kun statistikk over ulykker med omkomne. For å få et bedre grunnlag ønsker vi å utvide dette arbeidet til å også gjelde andre ulykker. Dette vil gi oss bedre kunnskap og mulighet til å spisse det forebyggende arbeidet, avslutter Søreng.